Da je gikk i fyste og andreklasse i stua hennes Lina og Johnsen,
så spisse je øra og samle alle tanka da lærer'n hadde norsk rettskrivningstime
med dei som gikk i femte og sjetteklassen.
Han nevnte ord som subjekt, predikat og objekt.
Ja, detta med predikat løste je fort.
Før det var vel dessa emisæra som gikk 
plassimellom å klonke på en gitar
og forkjynne om himmel og hælvete
ellers reineste glohaugen med gråt og tenners gnissel.
Ja, det måtte væra mye verre enn å bli vepsestøkkin
eller få næglesprætten på bægge pekfingra.

Men så nevnte lærer'n noe som hette
Pluskvamperfektum-partisipp.
Je klødde mæ i bakhue fleirføldine gonger,
nævnte itte et eneste ord til han Gille eller'n Hjalmar.
Nei, detta skulle je løyse på egenhånd.

Men plutselig rant sola opp i øst.
Je hadde løst gåta på egenhånd.
Var hundre prosent sikker på at det måtte væra
da han bæssfar stog borti skålen og je hørte
han både prompe og feis 
og det lukte både rått og røti.

Om je skulle førtælja lærer'n at je
på egenhånd hadde løyst gåta på detta vrine navnet.
Je skulle glåmme'n rætt i auga
så skulle je sia det rætt ut.
"Du lærer Østerud, Pluskvamperfektum
det er da han Bæssfar står borti skålen
og sager ved, og da både promper'n og fiser han
og det lukter da pluskvamperfektum
tur den vælbrukte vømmølsbuksa hass."

Da je gikk i fyste og andreklasse
i stua hennes Lina og Johnsen,
så spisse je øra og samle alle tanka
da lærer'n hadde norsk rettskrivningstime
med dei som gikk i femte og sjetteklassen.
Han nevnte ord som subjekt,
predikat og objekt.
Ja, detta med predikat løste je fort.
Før det var vel dessa emisæra som gikk
plassimellom å klonke på en gitar
og forkjynne om himmel og hælvete
ellers reineste glohaugen med
gråt og tenners gnissel.
Ja, det måtte væra mye verre
enn å bli vepsestøkkin
eller få næglesprætten på bægge pekfingra.

Men så nevnte lærer'n noe som hette
Pluskvamperfektum-partisipp.
Je klødde mæ i bakhue fleirføldine gonger,
nævnte itte et eneste ord
til han Gille eller'n Hjalmar.
Nei, detta skulle je løyse på egenhånd.

Men plutselig rant sola opp i øst.
Je hadde løst gåta på egenhånd.
Var hundre prosent sikker på at
det måtte væra
da han bæssfar stog borti skålen og je hørte
han både prompe og feis
og det lukte både rått og røti.

Om je skulle førtælja lærer'n at je
på egenhånd hadde løyst gåta
på detta vrine navnet.
Je skulle glåmme'n rætt i auga
så skulle je sia det rætt ut.
"Du lærer Østerud, Pluskvamperfektum
det er da han Bæssfar står borti skålen
og sager ved, og da både promper'n
og fiser han
og det lukter da pluskvamperfektum
tur den vælbrukte vømmølsbuksa hass."